2021-10-14

48 og et halvt år med innovasjon - en digital pionér takker av

Etter 48 år som ansatt i Omilon (tidligere Max Manus AS) takker Terje Lia av til fordel for pensjonistlivet, dedikert til musikk, reise, golf og familie. Med seg tar han et stort stykke historie og en enorm kunnskap om teknologifaget, ledelse, innovasjon og medmenneskelighet.

48 år av en digital revolusjon 

Man trenger ikke snakke lenge med Terje før man forstår at han er et vitnesbyrd og en stor bidragsyter til den enorme digitale utviklingen vi har sett i etterkrigstid. Ved alltid å ligge foran teknologisk og med et eksplorativt, ambisiøst og optimistisk tankesett har han bidratt til å gi bedriften et forsprang inn i den teknologiske eraen vi befinner oss i i dag. Max Manus AS og Terje har hele veien vært tidlig og også ofte først ute med å bruke ny teknologi. Bl.a var Terje var den første i Norge til å ta i bruk excel på apple 2 og tegnet kodekort digitalt. Revolusjonerende da og medvirkende årsak til at de raskt kunne regne ut kalkyler og jobbe mer effektivt. Tid spart var penger tjent. Dette er også Omilons visjon i dag. Å frigjøre tid for sine kunder.

Om å være midt i en digital revolusjon

Årene Terje Lia var ansatt i Max Manus AS og Omilon, 1973-2021, representerer også den digitale revolusjonen. I løpet av disse årene var Terje og Max Manus AS dels med på å drive denne utviklingen. For å sette det litt i perspektiv: I 1972 kom farge-TV til Norge, ikke alle hadde telefon i hjemmet og musikk ble spilt på vinyl eller over FM-båndet på radio. Nysgjerrighet og optimisme drev Max Manus AS til å etablere sin egen R&D avdeling og de tok alltid inn ny teknologi. -”Vi produserte elektronikk i egen fabrikk i Mølleveien og han var med på å bygge opp en el-fabrikk til Philipsfabrikken på Ryen”.  forteller Terje.

Terje var også en ettertraktet foredragsholder. Temaet kretset rundt temaet “produksjon i små bedrifter”. -Det var viktig å få småindustrien til å starte produksjon og etablere en gründertankegang. Dette ble starten på Norges deltakelse i den globale teknologiske utviklingen og Max Manus AS gjorde seg gjeldende med Terje i spissen for utviklingen i selskapet.

Max Manus inntar helsesektoren med diktering på sykehus og Terje reiser land og strand rundt for å samle stemmer til prototype. 

På starten av 90-tallet begynte Max Manus AS med digital diktering på sykehus og de gikk fra lyd på bånd til elektronisk lagring. Rikshospitalet var først ute med dette i Norge og for å få dette til måtte infrastrukturen legges til rette. Terje fikk trukket fiberoptikk helt ut til sluttbrukerpunktet. På spørsmål om hvordan de kunne selge inn teknologi som ikke eksisterte ennå svarer Terje: “-Innsalget mot sykehuset var misjonært. Vi hadde ikke powerpoint en gang, men fortalte at dette lønnet seg fordi de sparte tid og penger. Egentlig brukte vi samme argumentasjon som i dag når vi selger talegjenkjenningstjenestene”. Med Philips på laget fikk Terjes team senere i samme tiår en motor som produserte talegjenkjenningen, leste inn og tolket til tekst. For å lage en prototype måtte Terje innhente tekst og tale. Han reiste dermed rundt i vårt vidstrakte land i et halvt år for å ta opp dialekter og stemmer fra menn og kvinner som pratet om temaet Radiologi (som da hadde et mindre fagspråk). Når det var gjort ville den forstå alle varianter av norsk som sykehuset i Hønefoss tok i bruk. Etter hvert la Sykehuspartner/Helse Sør-Øst ut et anbud på somatikk og vanlig medisinsk tale som Max Manus AS leverte på. -I dag leverer vi til hele Norge. -og fortsatt på nyeste teknologi som nå er kunstig intelligens”, sier Terje. Tiden står ikke stille. 
 

Terje Lias reise

Det er 1973 og Terje Lia er 17 år og nyutdannet Radio- og TV-tekniker når han setter inn en omvendt stillingsannonse i avisen. Han tilbyr sin kompetanse og ber om at selskaper tar kontakt. Yrkesfag er populært på den tiden og Terje behøver ikke vente lenge før han får svar. Ett fra Cirkus Arnardo. Det andre fra krigshelten og kontormaskin-selger Max Manus. 

Kreativ på fritiden og punktlig på jobb. 

Tilbake til Terjes karrièrevalg. Sirkus var riktignok populært på den tiden, men - “alle kjente Max Manus fra min tid og mange av de som var med i bedriften fra starten av hadde vært med på landgangen i Normandie og kjempet på grensene til Norge”, forklarer Terje. Så at valget falt på Max Manus AS var kanskje ikke så merkelig. Men at Cirkus Arnardo fikk avslag kan nok også forklares med at Terje allerede hadde dekket behovet for manesje-relatert beskjeftigelse gjennom sin lidenskap og fritidssyssel; musikk og danseband. Musikkarrièren startet han allerede som 12-åring og den har fulgt ham siden. Terje har klart kunsten med “work-life-balance”, å balansere det kreativt skapende på fritiden med punktlig og strategisk på jobb. 

48 år i samme jobb?

At Terje har tilbragt hele yrkeskarrièren sin i selskapet er allerede forklart dels gjennom hans balanse mellom jobb og fritid. -”Når jeg går hjem, så legger jeg fra meg jobben. Det jeg ikke kan gjøre noe med når jeg sitter i sofaen hjemme”. 

“Man kan skape sin egen rolle i en bedrift hvis man har noen konkrete egenskaper.”

Den andre del av forklaringen sier han ligger i at han alltid har fått lov til å gjøre det har har hatt lyst til. -”Jeg har sett på hva både jeg og firmaet kan dra nytte av. Dermed har jeg aldri heller hatt noen idè om at jeg skulle bytte jobb og at det er grønnere på den andre siden av gjerdet. Man får kanskje ikke det samme lønnshoppet som ved å bytte jobb, men du kan få det på andre måter. Lønn er summen av en helhet”. 

En tredje forklaring kommer fra hans kollega; CEO og tidligere eier av Max Manus AS Jens Aasmundtveit. Han kaster kaster gladelig glans over sin gode venn og kollega som har stått ham last og brast i over 30 år: “Han er flink med mennesker! Ekstremt lojal og han tar ansvar og sørger for at butikken er oppe og står. Det faller seg helt naturlig for Terje å ta dette ansvaret.

Folk slutter jo ikke i Omilion 

Det er ikke bare Terje som har vært ansatt lenge i selskapet. Omilon har en bemerkelsesverdig lav turnover og en stabil kultur med en gjennomsnittlig ansiennitet på 10 år. Selv mener han mye av årsaken til dette ligger i det han selv beskriver som suksessfaktorer: “Å ansette gode mennesker og gi dem rom til å utvikle seg.” Han har drevet med rekruttering av så godt som alle som er i Omilon i dag og 50, 100, 150 før det. -Jeg har vært veldig bevisst på hva slags folk vi rekrutterer og jeg ser etter noen konkrete egenskaper hos nye ansatte: 

  1. Man må ha en egen propell.
  2. Du skal glede deg til å gå på jobben
  3. Ha evne til å si i fra. 
  4. Ha litt ambisjoner.
  5. Være kreativ.
  6. Evne å selge deg inn så du får evnen til å komme i den jobben som du har lyst til. 

I tillegg er det utrolig viktig at de sitter igjen etter 6 måneder og tenker at“ det var det han sa, det var det han lovet” og det skal være gjensidig. Vi har en filosofi om at man skal dra det beste ut av hver ansatt hos oss.

På spørsmålet om hva han tror skjer nå han slutter svarer Terje kort: “Mange har nok ting de lurer på”. Dette kan hans kollegaer bekrefte. “Terje er egentlig en informasjonshub. Ingen kommer utenom ham”. I tillegg går han for å være et muntrasjonsråd, ekstremt lojal og en kollega man trives i lag med, så at han har hatt en sentral plass i selskapet er ikke rart. Om det at Terje nå pensjonerer seg sier Jens Aasmundtveit. -”Terje har hobbyer, han spiller tross alt i Nordre Sving! Og han planlegger alt, også dette. Ingenting har vært overlatt til tilfeldighetene når det gjelder Terje”. Han legger til “Vi i Manus familien er veldig glad i Terje. -”Han har vært helt uvurderlig. Jeg kommer ikke til å slippe ham”, sier han og legger til at han håper Terje blir med han på golfbanen i ny og ne.

Et amerikansk orgel står tålmodig og venter i en sveitsisk villa på Stabæk

Terje sier det ikke føles så vemodig å slutte i jobben for “-Dette har jeg planlagt en stund. Det er flott å kunne avslutte nå for å dyrke fritidssyslene”. I sveitservillaen på Stabæk står en tålmodig dame og venter på musikkrommet; et orgel spesialimportert fra USA. I tillegg til barn, barnebarn og kone er det nemlig musikken som skal vies ekstra oppmerksomhet fremover. Og golf så klart. Terjes kalender synes allerede å være ganske full. 


“Man må henge med, ellers…”

Så når han, 48 år og ca. null sykedager etter at han takket ja til Max Manus AS sitt jobbtilbud i 1973, for siste gang som ansatt går ut av døra til Omilon kan man med sikkerhet si det er en levende legende som mønstrer av en skute i topp stand og i fin driv. Omilon blir en historiebok og et levende leksikon, muntrasjonsråd og empatisk leder fattigere. Forhåpentligvis legger han igjen litt av den gode stemningen og smittende arbeidsgleden han er kjent for og gleder seg over å følge Omilon videre fra kai. 

Et siste råd fra Terje kan synes enkelt, men fra ham gir det mening:  “Man må henge med (teknologisk) hele veien. Hvis du faller av er du litt kjørt.” 

Takk for 48 og et halvt fantastiske år i tjeneste, Terje! 

Intervju og tekst: GSM / Molte AS

Terje Lia

Vi benytter oss av Informasjonskapsler (cookies) for å kunne gi deg en god opplevelse når du besøker vår nettside. Informasjonskapsler brukes også for webstatistikk og for å kunne gjøre forbedringer på vår nettside. Du kan velge å godkjenne at vi bruker informasjonskapsler ved å klikke på "aksepter"