Flere brukere omfavner talegjenkjenning

2020-12-26

Flere brukere omfavner talegjenkjenning

Trine Arentz Bakstad

Flere brukere omfavner talegjenkjenning

Teknologien bak talegjenkjenning har utviklet seg enormt de siste årene. Til tross for dette er mange leger og sykehus usikre på om de skal ta det i bruk. Dette er en utfordring som Grethe Johansen daglig møter i jobben sin som rådgiver for talegjenkjenning i Helse Midt-Norge. Hun jobbet selv i skrivetjenesten fra 2008 til 2019, og har fulgt utviklingen med talegjenkjenning helt fra starten.

Flere har hatt negative erfaringer med talegjenkjenning fra tidligere og er skeptiske til å begynne å bruke det igjen. Mye av årsaken er knyttet til at teknologien var helt ny og i en tidlig fase. Talegjenkjenningsteknologien har utviklet seg enormt i løpet av de siste 10 årene og svært mye av teknologien vi omgir oss med både hjemme og på jobb er tilknyttet slik teknologi. Med assistert talegjenkjenning  kan vi hjelpe leger og sykehus med å effektivisere arbeidet med journalføring. 

Tid og penger spart 

Prosessene knyttet til diktert journalføring har tradisjonelt sett vært tidkrevende. Leger leser inn i diktafon og sekretærer renskriver notatene. På Sykehuset Levanger alene har man i dag 17 årsverk dedikert til oppgaven å renskrive notater. 

— Tenk hva vi kunne brukt disse ressursene til ellers, sier Grethe Johansen, og legger til at assistert talegjenkjenning frigjør mer av legens tid slik at hun kan få tid til flere pasienter. Jeg ser kun oppsider ved bruk av assistert talegjenkjenning fordi man på sikt vil kunne fase ut den manuelle korrekturjobben. Det kan fort ta 6-8 timer med retting av notater å få en god profil, men når dette først er gjort kan man ta i bruk ren talegjenkjenning som ikke krever assistanse, sier Johansen. Vi har flere referanser fra leger, helsearbeidere og tidligere skeptikere som nå sier de ikke klarer seg uten. Det er et godt tegn og vi tror den største bøygen handler om å komme i gang. 

Tradisjonell diktering skal fases ut i 2021

— Når den nye Helseplattformen trer i kraft i 2021 skal alle som i dag bruker sekretærtjenester til renskrivning ta i bruk talegjenkjenning. Vår anbefaling er selvsagt å starte allerede nå slik at man er oppe og står med en god brukerprofil fra starten av. Når denne plattformen tas i bruk og den gamle måten fases ut får nemlig et fåtall tillatelse til å bruke tradisjonell diktering. Med andre ord er det ingen som slipper unna, sier Johansen.

Assistert talegjenkjenning bygger unike brukerprofiler

Forskjellen på vanlig talegjenkjenning og assistert talegjenkjenning er at man med sistnevnte bruker sekretærer i skrivetjenesten som kun har én arbeidsoppgave: De lytter til lydfilene, retter opp eventuelle feil i notatene, og bygger med dette en talegjenkjenningsprofil for brukerne av systemet. Med talegjenkjenning utvider man kontinuerlig ordforrådet til maskinen slik at sjansen for gjenkjenning blir større ved neste bruk. Dette gir gode resultater over tid, men krever litt arbeid. Velger man derimot å ta i bruk den ikke-assisterte talegjenkjenningen må man selv korrigere teksten i etterkant. 

Enorm økning i antall talegjenkjente dokumenter i 2020

— Så langt i år har vi arbeidet oss gjennom 8 300 notater tilknyttet assistert talegjenkjenning for å bygge opp talegjenkjenningsprofiler. Totalt for både assistert talegjenkjenning og vanlige talegjenkjente dokumenter er antallet svært mye høyere. 

— I 2019 hadde vi ca. 660 000 talegjenkjente dokumenter i Helse Midt-Norge. Disse var da produsert av 1 508 unike brukere, forteller Johansen. Det er vanskelig å anslå hvor høyt dette tallet blir i 2021, men det at det vil øke enormt tviler jeg ikke på.

Talegjenkjenning er fremtiden

Det er ikke bare legene i helsesektoren som kan ha nytte av å ta i bruk talegjenkjenningsteknologi. Johansen forteller om flere avdelinger som kan spare mye tid på å bruke denne teknologien.

— Alle som skriver mye har nytte av å komme i gang med talegjenkjenning, så at talegjenkjenning er fremtiden er jeg overbevist om. De som i dag bruker Elements kan for eksempel ha nytte av å bruke et talegjenkjenningssystem som kan hjelpe dem med å begrense bruken av tastaturet. I tillegg vet vi at psykologer også bruker talegjenkjenning i stor grad.

Johansen sier også at dette åpner opp for å jobbe effektivt på andre lokasjoner; ikke kun på kontoret. 

— Man kan bruke talegjenkjenning til å notere mens man er ute på farten eller er ute hos pasientene og dikterer rett inn i journalen. Vi ser også at dette kan komme i bruk på operasjonssalen. Kirurgen kan diktere rett inn i pasientjournalen via et trådløst headset. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser.  

Hvor lett er det å komme i gang med assistert talegjenkjenning?

— I utgangspunktet trenger man ikke foreta seg noe annet enn å diktere som vanlig. Sekretærer tar seg av profilbyggingen gjennom korrigering av tekst. Så fort profilen er optimalisert gjennomgår man et èn-timeskurs og så er man i gang med talegjenkjent diktering på egenhånd. Mange tror det er krevende og vanskelig, men det er det beviselig ikke. Flere leger som har tatt dette i bruk skjønner ikke hvordan de har klart seg uten. 

Vil du vite mer om assistert talegjenkjenning ta kontakt med Fredrik Aagaard på + 47 23 00 74 70

Grethe Johansen - Så fort profilen er optimalisert gjennomgår man et èn-timeskurs og så er man i gang med talegjenkjent diktering på egenhånd. Mange tror det er krevende og vanskelig, men det er det beviselig ikke. Flere leger som har tatt dette i bruk skjønner ikke hvordan de har klart seg uten. 

Vi benytter oss av Informasjonskapsler (cookies) for å kunne gi deg en god opplevelse når du besøker vår nettside. Informasjonskapsler brukes også for webstatistikk og for å kunne gjøre forbedringer på vår nettside. Du kan velge å godkjenne av vi bruker informasjonskapsler ved å klikke på "aksepter"