Målet med å etablere talegjenkjenningsløsningen Dragon på Lovisenberg sykehus har vært å gjøre arbeidshverdagen enklere for de som velger å ta den i bruk. 

 “Den største fordelen er at det går raskere å snakke inn og bruke talegjenkjenning enn å skrive med tastatur" sier Victoria Baluyot. 

Vi prater 3-4 ganger raskere enn vi i gjennomsnitt skriver på tastatur, selv de aller raskeste vil oppleve talegjenkjenning som tidsbesparende. I tillegg til at det går raskere, synes mange at det rett og slett er bedre å snakke enn å skrive, og det er mulig å variere. 

Det er også med på å kunne forebygge muskelplager både i skulder, nakke og armer fordi man bruker mindre tid på tastaturet. En annen fordel mange trekker frem er det å unngå skrivefeil.

“Kan bare understreke imponerende treffprosent og lite feil fra dag én” - sier Christian Gartmann.

Noen har helt sikkert brukt talegjenkjenning tidligere og bestemt seg for at det ikke er aktuelt å bruke mer tid på. For mange handler det om at både opplæring og trening av personlige talegjenkjenningsprofiler tok mye tid før man i det hele tatt kom i gang med den gamle løsningen. Til dere dette gjelder så er det helt avgjørende å få frem at den nye løsningen ikke krever noen form for profil trening for å ta i bruk og ha glede av talegjenkjenning. Den forstår ulike dialekter og forskjellig uttale godt og notatet blir klart med en gang. Som Christian Gartmann beskriver det: 

“Jeg er veldig godt fornøyd. Presisjonsgraden er veldig, veldig høy, også for fritekst i for eksempel epikrise,og praktiske opplysninger om pasient. Den skjønner den type norsk. Det gjorde ikke den gamle. " Den skjønte bare medisinske ting.”  

I tillegg vektlegger han følgende:  

“Du blir ferdig med notatene der og da, som er en fordel særlig på poliklinikken." Hvis man dikterer til skrivetjenesten kan det ta opptil en uke å få notatet tilbake, og da ofte med huller og "...", der hvor de ikke har forstått hva som er blitt diktert”.  

Hva med opplæring?  

Nye brukere som ikke har prøvd talegjenkjenning tidligere bruker ca. 20-30 minutter på opplæring (e-læring) for å kunne ta i bruk løsningen på tilfredsstillende måte. Det gjelder selv de som ikke anser seg som veldig teknisk anlagt. Det er altså veldig annerledes enn før. De som har brukt talegjenkjenning tidligere trenger i utgangspunktet ikke noen form for opplæring for å kunne gå i gang med Dragon. Flere har uttrykt stor overraskelse og glede over hvor enkelt det er å ta den i bruk.

 “Man trenger ikke mye opplæring, man venner seg fort til det” - overlege. 

 Legger vi til grunn at man bruker ca. 3 ganger mer tid på å produsere journaltekst med tastatur så vil man i løpet av en måned (med ca. 4 timer diktering) ha frigjort tid tilsvarende en hel arbeidsdag med bruk av Dragon! 

De fleste er altså i gang på svært kort tid uten noen form for opplæring, og det tar heller ikke lang tid før man sparer tid. 

For å få mest mulig glede av løsningen er det anbefalt å bruke den jevnlig. Ingrid Andersen påpeker at man selvsagt kommer raskere inn i det ved å sette av noen timer dedikert til øving i timeboken i starten og å få avsatt litt tid til det for å innarbeide gode rutiner. 

Det er mange nyttige kommandoer, snarveier og funksjonalitet som for eksempel standardtekster og personlig ordbok man vil ha stor glede av om man investerer litt tid når man har anledning til det.

Hvem kan bruke Dragon og når kan man starte?

Vi er allerede godt i gang på Medisinsk klinikk hvor ca. 80% har testet løsningen. Siden sommeren har det vært ca. 45 aktive brukere hver måned. Radiologisk avdeling har også innført Dragon i Sectra PACS og i januar startet kirurgisk klinikk en utprøving av talegjenkjenning.