Når KI begynner å skrive journalen, blir legens rolle tydeligere – ikke mindre 

Se opptak av webinaret lengst ned på siden

En lege avslutter konsultasjonen, vender seg mot pasienten og kan beholde blikket i stedet for å snu seg mot skjermen. Samtalen har allerede blitt omdannet til et strukturert journalutkast. Dette er en av de første konkrete måtene kunstig intelligens griper inn i selve konsultasjonen, ikke som beslutningsstøtte, men som en del av dokumentasjonsarbeidet. 

"Vi ser at arbeidsformen endrer seg når KI tas i bruk i dokumentasjonen. Legen starter ikke lenger med et tomt dokument, men med et forslag som må vurderes og kvalitetssikres aktivt", sier Anne Bøgh Fangel, Director Customer Engagement and Innovation i Omilon. "Dette ser vi på tvers av implementeringer i Norge, Sverige og Danmark." 

Erfaringene fra de første kliniske implementeringene viser at den største verdien ikke nødvendigvis er tidsbesparelsen. Den ligger i hvordan konsultasjonen oppleves – i økt nærvær, mer konsistent dokumentasjon og redusert administrativ belastning for legen. 

Journalen skriver ikke seg selv 

KI-baserte dokumentasjonsverktøy, ofte omtalt som ambient scribe, kan lytte til samtaler og foreslå ferdige journalnotater. Teknologien er blitt raskt bedre, og mange opplever at den kan redusere en betydelig administrativ belastning. 

Samtidig oppstår en ny arbeidssituasjon. 

Der legen tidligere skrev journalen fra bunnen av, starter arbeidet nå ofte med å vurdere og kvalitetssikre et forslag generert av en maskin. 

KI kan strukturere og formulere, men den kan ikke vurdere klinisk relevans eller tolke medisinsk usikkerhet. Den faglige vurderingen og den endelige godkjenningen av journalen ligger fortsatt hos legen. 

"Teknologien kan gjengi det som blir sagt, men den forstår ikke nødvendigvis hva som er medisinsk viktig. Det faglige ansvaret for vurderingen og den endelige journalen ligger fortsatt hos legen, sier Anne Bøgh Fangel. – Det er også slik det praktiseres. Løsningen brukes som et støtteverktøy, mens det kliniske skjønnet forblir legens ansvar.  

Når praksis blir synlig 

En effekt som ofte blir tydelig i implementeringen, er at dokumentasjonspraksis varierer mer enn man tidligere har vært klar over. Ulike klinikere kan ha ulike oppfatninger av hva som er tilstrekkelig presist, relevant eller strukturert. 

Når dokumentasjonen struktureres mer likt gjennom bruk av samme løsning, blir behovet for en felles forståelse tydelig. Teknologien kan ikke – og skal ikke – tilpasses individuelt til hver enkelt praksis. Den forutsetter en viss grad av enighet om hva som er god dokumentasjon. 

"Dette ser vi tydelig når løsningen tas i bruk i nye miljøer. Forskjeller i praksis kommer frem, og det gir et godt utgangspunkt for faglige diskusjoner om kvalitet og struktur", sier Bøgh Fangel. 

En mer konsistent dokumentasjonspraksis gjør journalen lettere å lese og bruke for andre. Det styrker samarbeid, gir bedre beslutningsgrunnlag og kan bidra til mer sammenhengende pasientforløp. 

Ujevn kvalitet i journalføring er ikke bare et praktisk problem – det kan også få betydning for pasientsikkerheten.  

Et teknologiprosjekt som egentlig ikke handler om teknologi 

Mange helsevirksomheter starter med å teste KI i små pilotprosjekter. Ofte fungerer teknologien godt. Likevel stopper mange initiativer der.  

Årsaken er sjelden teknologien alene, men kompleksiteten i klinisk arbeid. 

Arbeidsprosesser, ansvar og vaner er utviklet over mange år. Når KI introduseres, påvirker den hvordan konsultasjoner gjennomføres, hvordan informasjon vurderes og hvordan dokumentasjon skapes. 

"De virksomhetene som lykkes best, er de som ser dette som mer enn en teknisk innføring. Det handler om arbeidsprosesser, ansvar og faglig praksis", sier Bøgh Fangel. 

Det betyr at implementering ikke bare handler om å ta i bruk et nytt verktøy. Det handler om å integrere teknologien i klinisk praksis på en måte som styrker, ikke svekker, faglig kvalitet. 

Det krever involvering av klinikere, tydelig avklaring av ansvar og løpende justering. 

Etisk KI avgjøres i hverdagen 

Diskusjonen om etisk bruk av kunstig intelligens handler ofte om personvern, datasikkerhet og regulering. Dette er viktige forutsetninger. 

Men de mest avgjørende etiske spørsmålene oppstår i praksis. 

• Påvirker teknologien hvordan legen lytter til pasienten? 
• Påvirker den hva som dokumenteres? 
• Påvirker den hvordan kliniske vurderinger formuleres? 

Etisk ansvarlig bruk av KI handler derfor ikke bare om hvordan teknologien utvikles, men om hvordan den brukes og av hvem.  

"Etisk bruk av KI handler i stor grad om hvordan den brukes i den kliniske hverdagen. Legene må fortsatt ha et aktivt eierskap til dokumentasjonen", sier Bøgh Fangel. 

Det innebærer å bevare et aktivt faglig eierskap til dokumentasjonen, også når deler av arbeidet automatiseres. 

Verdien oppstår over tid 

De største gevinstene ved KI i dokumentasjon ligger ikke nødvendigvis i den enkelte konsultasjon, men i summen over tid. 

Mer konsistent dokumentasjon kan gi bedre grunnlag for samarbeid, tydeligere kommunikasjon og mer effektiv oppfølging av pasienter.  

Men dette skjer ikke automatisk. 

Det krever bevisst implementering, faglig forankring og vilje til å justere praksis underveis. 

"De legene som får mest verdi, er de som bruker teknologien aktivt og samtidig beholder et bevisst forhold til sitt faglige ansvar. Teknologien kan støtte, men den kan ikke erstatte klinisk skjønn, sier Bøgh Fangel. 

Kunstig intelligens kan støtte klinisk arbeid. Den kan frigjøre tid og redusere belastning. 

Men den kan ikke overta det faglige ansvaret. 

Det vil fortsatt ligge hos helsepersonellet – også når deler av dokumentasjonen automatiseres.