2021-11-19

Ny undersøkelse tar temperaturen på trivsel i helsesektoren: Utbrenthet blant klinikere er et utbredt, men ikke uunngåelig problem.

I følge en ny undersøkelse utført av den amerikanske non-profit organisasjonen HIMSS er helsearbeidere i en rekke land, heriblant Norge, underlagt et så stort arbeidspress at de risikerer å bli rammet av stress også kalt “clinical burnout”. Undersøkelsen peker imidlertid også på mulige løsninger på problemet. Eksempel på løsninger er et mer systematisk fokus på work-/life balance og digitalisering av arbeidsprosessen i forbindelse med dokumentasjonsarbeid.

At helsesektoren er under press er ingen nyhet. Det var den allerede før korona-epedemien inntok landet. Nå, med en aldrende befolkning, er presset ytterligere forsterket med blant annet økt krav til dokumentasjon og løpende organisatoriske endringer. Dette har igjen medført at helsefagarbeidere har måttet jobbe raskere for å få bukt med arbeidspresset.

I den nye undersøkelse fra HIMMSS har man gjennom intervjuer med helsefagarbeidere fått tegnet et bilde av hvor utbredt stress og utbrenthet blant klinikere faktisk er. Rapporten viser ulike årsakssammenhenger og hvordan Covid-19 epidemien har påvirket den pressede sektoren.

97-99% har vært rammet av stress eller utbrenthet

Det er liten tvil om at utbredelsen av stress og utbrenthet i helsesektoren er markant. I undersøkelsen svarer 97% av legene og 99% av sykepleierne at de har opplevd utfordringer med stress eller utbrenthet i løpet av sitt arbeidsliv. Undersøkelser basert på selvrapportering medfører også en risiko for underrapportering. I analysen har man også undersøkt utbredelsen av arbeidsuker på mer enn 40 timer. Tidligere studier påviser nettopp en sammenheng mellom arbeidsuker på mer enn 40 timer og økt risiko for “frenetic” utbrenthet. Med “frenetic”menes personer som ofrer egen helse og privatliv for arbeidet. Den nye undersøkelsen viser at 88% av leger opplever de har arbeidsuker med mer enn 40 timers arbeid. 43% av sykepleierne sier det samme.

Årsakene er mange, men den største faktoren er dokumentasjonsarbeid

I følge undersøkelsen er det en rekke ulike faktorer som bidrar til den økende utbredelsen av klinisk utbrenthet. Blant disse finner vi opplevelsen av ustabilitet blant annet som følge av utskifting av personale, overveldende pasientbehov, lav lønn og anerkjennelse samt dårlig work-/life balanse med lange og uforutsigbare arbeidstider. Den største faktoren er derimot den store mengden byråkratiske oppgaver i form av administrativt arbeid og klinisk dokumentasjon.

82% av legene og 73% av sykepleierne som er intervjuet i Europa mener at den administrative byrden som følge av klinisk dokumentasjon i betydelig grad bidrar til utbrenthet blant personalet.  

Siden Covid-19 pandemien brøt ut er de ovenstående faktorene forsterket. 88% av respondentene svarer at pandemien har forsterket følelsen av utmattethet og utbrenthet.

Konsekvensene rammer ikke bare den enkelte

Når så stor andel av helsefagarbeidern enten er rammet av eller står i risiko for å bli utbrent, så er ikke dette bare en indikasjon på den enkelte individets trivsel. Konsekvense strekker seg langt utover enkelttilfellene og kan ramme kvaliteten av tjenestene som leveres i helsesektoren som helhet.

Klinisk utbrenthet kan beskrives som en utmattelsesfølelse, energimangel, en mental distanse til arbeidet  og redusert effektivitet. Utbrenthet kan ramme helsefagarneidernes oppmerksomhet, hukommelse og primære funksjoner hvilket igjen kan resultere i feildokumentasjon og feilbehandlinger. Utbrenthet har med andre ord negative konsekvenser for kvaliteten av behandlingen pasientene får.

Det er også en risiko for at det kan oppstå en negativ spiral når èn i avdelingen rammes og arbeidsbyrden overføres på kollegaer som igjen underlegges ytterligere press.

Et alvorlig, men ikke uunngåelig problem

Økt utbredelse til tross, undersøkelsen konkluderer med at utbredelsen av utbrenthet og de alvorlige potensielle konsekvensene for helsesektoren kan reduseres. Utover organisatoriske tiltak og en forbedret work-/life balanse konkluderer analysen i stort med at løsningen ligger i å redusere tiden brukt på administrative oppgaver.

I undersøkelsen fremheves utviklingen av taleteknologi som en løsning på å frigi mer tid på dokumentasjon. Tid spart på byråkrati som heller kan brukes på pasienten.

Teknologien rommer et potensiale for bedre behandlinger - gitt riktig implementering

Bland de spurte er det bred enighet om at de teknologiske løsningene ikke bare har potensiale for å avlaste det kliniske personalet og dermed redusere risiko for stress og utbrenthet. Det kan også bidra til økt kvalitet på behandlinger. Eksempelvis kan teknologien bidra til å forsterke pasientsikkerheten, sikre større effektivitet og gi økt innsikt i sammenhengene mellom symptomer og behandling av disse.

For at ny teknologi skal kunne redusere stress og ikke bidra til å øke det, må teknologien implementeres på en sånn måte at den er tilpasset eksisterende arbeidsprosesser.

 En utfordring som krever flere tiltak

Som leverandør av talegjenkjenningsløsninger til den nordiske helsesektoren er vi i løpende dialog med klinisk personale. Vi kan nikke gjenkjennende til beskrivelser av utfordringer med økende krav til dokumentasjon i arbeidet. Omfanget av klinisk utbrenthet er allikevel større enn forventet. Den viser at vi vil få store utfordringer i fremtiden dersom ikke tiltak iverksettes omgående.

 -Det er liten tvil om at klinisk utbrenthet er et underbelyst tema. Dette henger nok sammen med kompleksiteten i de mange faktorene som spiller inn. Men som samfunn har vi ikke råd til å vende blikket vekk bare fordi vi møter en kompleks årsakssammenheng. Vi må ta tak der vi kan allerede i dag.

 

Begrepsavklaring: 

HIMMS bruker følgende definisjon av klinisk utbrenthet i ICD-11 (International Classification of Diseaces)

-           Følelse av utmattelse og manglende energi.

-           Økt mental distanse fra ens arbeid. Økt følelse av negativitet og kynisme relatert til arbeidet.

-           Redusert profesjonell effektivitet.

 

Om undersøkelsen

Undersøkelsen “HIMMS & Nuance Communications, Whitepaper; From overload to burnout: What clilicians think, 2021” er utarbeidet av HIMMS og Nuance Commucitaions for å sette fokus på utbredelse av stress og klinisk utbrenthet blant helsefagarbeidere samt avdekke faktorene som medfører utbrenthet. Formålet har dessuten vært å undersøke i hvilken grad covid-19 har forsterket disse faktorene.

 

Utvalget på 416 respondenter har besvart et online spørreskjema. Respondentene fordeler seg på følgende land: Australia, Storbritania, Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Sverige, Finland, Norge og Danmark. Det er også utført kvalitative intervjuer med 27 respondenter. 

 

Omilon logotype

Rapporten kan du lese i sin helhet på Nuance sine sider

Webinar: Hvordan kan AI basert taleteknologi redusere utbrenthet blant klinikere

Se gjerne også opptak av webinaret vi holdt sammen med vår partner Nuance. Her presenterte vi resultatene fra undersøkelsen. Vi viser også frem den nylig lanserte talegjenkjenningsløsningen Dragon Medical One på norsk. Opptak av webinar 15. Juni 2021 kl. 09.00-09.45

VIS MER

Vi benytter oss av Informasjonskapsler (cookies) for å kunne gi deg en god opplevelse når du besøker vår nettside. Informasjonskapsler brukes også for webstatistikk og for å kunne gjøre forbedringer på vår nettside. Du kan velge å godkjenne at vi bruker informasjonskapsler ved å klikke på "aksepter"