Bjørgul har egen praksis som ortoped. I dag bruker han talegjenkjenning til å lage epikriser og notater på det som har blitt sagt i pasientmøter. Han lager også rapporter til legene som henviser pasientene. Bjørgul er tydelig på at løsningen fra Omilon hever kvaliteten på det som videreføres. At prosessen er mer effektiv og presis. Tidligere var veien til et godt resultat mer kronglete.  

«Jeg skriver mer eller mindre raskt med to fingre. Opp gjennom har dette ført til hyppige feil og behov stadige korrigeringer. Dette stjal tid. Underbevisst skrev jeg også kortere setninger, og rapportene ble tidvis mindre presise enn de kunne vært,» sier den erfarne legen.  

Bjørgul tilhører en generasjon leger som i en årrekke hadde sekretærer som noterte for seg. Skrivedamer, som de ble kalt en gang i tiden. Disse gjorde en kjempejobb. Men selv om de var aldri så kjappe, er det mye mer effektivt og ressursbesparende med moderne teknologi.

«Jeg begynte å bruke talegjenkjenning i 2020. Da var jeg 58 år gammel. Selv om jeg ikke er noen ungdom lenger, gikk overgangen veldig bra. Jeg var nøye i starten og lærte meg hvordan ting fungerte. Det første talegjenkjenningsverktøyet jeg hadde, var fra Max Manus. Det fungerte fint. Etter relativt kort tid fikk jeg høre at jeg skulle bytte til et nytt system. Til Dragon fra Omilon, som jo tidligere var Max Manus. Jeg ble først litt snurt, men det var det ingen grunn til. Den nye løsningen var en klar forbedring. Det ble umiddelbart færre skrivefeil og misforståelser,» sier ortopeden.

Bjørgul anbefaler nye brukere å sette seg godt inn i verktøyet innledningsvis. Løsningen er intuitiv, men ved å investere litt tid i starten, vil man få enda større glede av den, enda raskere.

«Jeg tok det rolig den første tiden. Var nøye med diksjonen. Nå har verktøyet lært seg hvordan jeg snakker, og teksten som kommer ut blir stadig mer presis,» forteller Bjørgul.

Bjørguls erfaring er at kolleger som ikke bruker talegjenkjenning, har en tendens til å skrive kortere rapporter. Ofte med en bastant konklusjon, som hadde vært tjent med å være mer nyansert. Selv opplever han at løsningen fra Omilon gjør ham i stand til å gi grundigere og mer utfyllende rapporter – på vesentlig kortere tid. 

For ikke lenge siden oppdaget Bjørgul et nytt bruksområde for talegjenkjenningsverktøyet.

 «Min datter skulle gifte seg, og som brudens far var det en selvfølge at jeg skulle holde tale. Det jeg da gjorde var å sette meg til rette på kontoret, slå på løsningen fra Omilon, og deretter snakke fritt i en times tid. Jeg redigerte i ettertid, gjorde noen små korrigeringer, så var alt på plass. Dette var en effektiv måte å skrive på, og talen fikk en lett og muntlig tone som falt i smak hos bryllupsgjestene. Ikke minst hos min datter. Talegjenkjenning fungerer altså både til hverdags og fest,» avslutter Bjørgul.