«Talegjenkjenning er helt suverent, for å si det rett ut», sier Larsen. «Det sparer meg for en time hver dag, det er jeg helt sikker på. Dikteringen går på brøkdelen av tiden jeg tidligere brukte på å taste inn. Når du har lært deg å bruke diktafonen, går det som et olja lyn.» 

Det er en kjensgjerning at legeyrket aldri har vært noen åtte til fire-jobb. Langt derifra. Larsen har fortsatt travle dager, men tidligere satt han gjerne lenge utover kveldene med henvisninger, legeattester og lignende. Etterslokking etter arbeidstid, som han kaller det. Masse skrivearbeid.  

«Særlig på fredager kunne det bli opp til 14-timersdager. Jeg måtte legge inn såpass med tid for å komme á jour. For å slippe å jobbe i helgen», sier Larsen.

 Superenkelt å komme i gang

Allmennlegen oppdaget talegjenkjenning under E-helseseminaret DIPS-forum. En fra Omilon demonstrerte hvordan verktøyet fungerte, og Larsen ble overbevist på stedet. Dette var noe han måtte ha. En skulle kanskje tro at det ville bli vanskelig å skifte arbeidsmetode så radikalt når man har jobbet som lege i nærmere 40 år, men dette har ikke vært tilfellet. 

«Det var null problem å komme i gang», sier Larsen. «Jeg plugget inn. Fikk noen lenker. Ferdig. Når jeg bruker verktøyet, forholder jeg meg egentlig kun til én knapp. Det er mange flere knapper jeg kan ta i bruk – det er nok et uforløst potensial der – men det har jeg ikke hatt behov for til nå. Jeg trenger bare denne ene knappen. Av og på. That’s it. That’s all.»

Kun én gang har Larsen trengt hjelp for å bruke verktøyet. Det var da han skiftet PC. «Jeg tok kontakt med Omilon, og support svarte etter tre ring. De overtok skjermen min, og etter to minutter var problemet fikset. Kjapt og effektivt der også», sier Larsen

Mer til stede for pasienten

Allmennlegen mener at han nå er mer til stede med pasienten enn før han begynte med talegjenkjenning. Konsentrasjonen er skjerpet. Der han tidligere måtte formulere lengre setninger underveis, noterer han nå kun stikkord. Dette leser han så inn mellom konsultasjonene.

«Før måtte jeg sette meg ned og formulere skriftlig hva som hadde blitt sagt. Dette tok mye tid. Og så dukket det plutselig opp noe, det gjør det alltid, og da har du ikke tid til å skrive. Det er der kvelds- og helgejobbingen kommer inn. Med talegjenkjenning forsvinner denne utfordringen,» sier Larsen.

Den erfarne legen skriver gjennomsnittlig raskt på tastatur. Han er likevel tydelig på at det ikke på langt nær går så fort som når han dikterer. «Det kan ikke sammenlignes», sier Larsen. «Det er to verdener.»

Tydeligere kommunikasjon

Larsen forteller at en annen stor fordel med diktering, er at det blir mer normale setninger. Mindre stenograf-stil. Det som dikteres muntlig har bedre flyt, og når Larsen har vært inne og redigert, blir rapportene mer presise, nyanserte og helhetlige.

«Den ferdige teksten blir lettere å dekode både for meg selv og andre. Ikke minst det siste er viktig. Nå slipper kollegaene mine å gjette seg til hva jeg egentlig mener. De slipper å tolke mine forkortelser og kryptiske bemerkninger», sier Larsen.

«I sum er dette bra for meg, bra for kolleger og – ikke minst – bra for pasienten.»

Larsen snakker også entusiastisk om ordboka som er innebygd i systemet. «Den er fantastisk! Mange diagnoser har litt rare navn, og innimellom er jeg usikker på hvordan de egentlig skrives. Om det skal være ch eller k, for eksempel. Det samme gjelder forskjellige legemidler. De har ofte intrikate navn. Når jeg leser inn, korrigerer ordboka automatisk så resultatet blir korrekt. Det er praktisk – og veldig imponerende.»

Det er ikke bare fordi det hjelper ham selv i jobben som lege, at Larsen snakker så varmt om talegjenkjenning. Han har et sterkt ønske om at flere skal bytte ut tastatur med tale. «Det er synd at så mange kolleger sitter og strever og skriver til langt utpå natta når det finnes et verktøy som kan hjelpe dem til en bedre hverdag», avslutter Larsen.