— Det føltes latterlig at jeg ikke skulle kunne få gjort jobben på grunn av en musearm når hodet tross alt fungerte. Hovedmotivasjonen for å ta i bruk talegjenkjenning var i utgangspunktet at jeg ikke kunne touch, men når jeg i tillegg hadde fått musearm som har plaget meg ekstremt, så tenkte jeg: Nå må jeg (begynne med talegjenkjenning red. adm.), ellers får jeg ikke jobbet. Det er jo for dumt at jeg ikke skal kunne få gjort jobben selv om hodet fungerer. 

Og hun er ikke alene. Rundt 40% av alle sykemeldinger kommer som følge av muskel- og skjelettplager viser tall fra NAV. Denne andelen har vært stabil de siste 10 årene.  

Liliana Bachs er utdannet lege og flyttet i 1989 fra Barcelona til Norge da hun var i slutten av tyveårene. Siden den tid har hun fått mange års erfaring fra blant annet FHI (folkehelseinstituttet) og er etter hvert blitt en kjent profil i det rettstoksikologsike fagmiljøet i Norge. Dette blant annet gjennom publiserte artikler i legetidsskrifter samt profilering i riksmedier på bakgrunn av hennes rolle som spesialist i rusmidler og gifter. Arbeidsmengden var tidvis så stor at det medførte fysiske plager.

Ble spart for ergonomisk slitasje

Ettersom jobben hennes periodevis innebærer destillering av store mengder rettsdokumenter fant hun fort ut at talegjenkjenning sparte henne for ergonomisk slitasje og plunder når hun ikke kunne digitalt klippe den relevante teksten ut av dokumentene hun fikk.  

— Til dette arbeidet erfarte jeg raskt at talegjenkjenning fungerte veldig godt, forteller Bachs. Jeg fikk muligheten til å la armene hvile mens jeg leste inn teksten jeg ellers ville måttet skrive. Dette gjør at jeg kan stå oppreist og prate, mens talegjenkjenningsprogrammet gjør all jobben. 

At hun ikke bruker talegjenkjenning i det daglige stopper henne ikke fra å plukke det opp ved behov. Det krever ingen oppfriskning, men fungerer fra første stund. 

— Det er jo ikke hver dag jeg skriver slike rapporter, men når det først må gjøres kan jeg bare starte opp programmet, prate og alt fungerer som det skal.

Bonus at norsken er blitt bedre

At hun i tillegg skulle få hjelp til norsk rettskrivning var en overraskende bonus.

— Jeg er jo ikke fra Norge og siden jeg lærte meg norsk i voksen alder sier jeg ofte ord og uttrykk på andre måter. Dette plukker den opp og korrigerer automatisk for meg slik at det kommer ut riktig. Dette gjelder også medisinske uttrykk som kan være vanskelige å skrive korrekt. Nå oppfatter programmet hva jeg sier og skriver det korrekt hver gang.

 Liliana tror også at dette kan være til stor hjelp for flere av sine kollegaer.

 — Absolutt! Jeg vil tro at veldig mange av mine (utenlandske) kollegaer også sliter med det samme og vil se at talegjenkjenning også forbedrer norsk-egenskapene. Det var en overraskende og fin bonus.

Talegjenkjenningsteknologi kan redusere feil

Journalføring har lenge vært, og er fremdeles, i stor grad omdiskutert fordi det stjeler tid og ressurser som kunne vært brukt mer effektivt. Satt på spissen kan man si at tradisjonell journalføring i helsesektoren har vært litt som hviskeleken fordi den som fører journalen dokumenterer de funnene som blir gitt av en annen part. 

— I saker som gjelder feil doseringer på sykehus, så har ofte helsetilsynet kritisert journalføringen, forteller Bachs. Ettersom teknologien blir mer tilgjengelig og mobil, så vil det forbedre kvaliteten på dokumentasjonen fordi legene selv kan gjøre det. Gis legen en god mulighet til å føre journal underveis, som er sikker og trygg personvernmessig, så er det ikke overlatt til sekretærer å føre det i pennen. Hvilket igjen kan spare både tid og minske faren for feilkommunikasjon.